Da var julaften gått over i nyttårsaften, og jeg har satt meg godt til rette i godstolen hjemme hos mamma. Fest er ikke lenger en forutsetning for en bra nyttårsfeiring, og jeg har det veldig bra i mitt og Leon sitt selskap, selv om han ikke er den store underholderen i kveld. Jeg får stå for underholdningen selv tenker jeg, og det skal jeg gjøre med to sesonger med “The Hills” som jeg tok med fra Kenya.
Noen dager før jul spurte jeg Vidar hva han hadde opplevd i 2009, og sammen kunne vi ramse opp flere hendelser vi har opplevd sammen eller alene som har satt sine spor. For min del er listen lang, 2009 har vært en innholdsrikt år. Aller mest på godt, men den siste tiden har jeg også kjent på den såre og vonde følelsen man får av å miste noen som aldri kan erstattes.
I 2009 skjedde blant annet dette:
- Jeg møtte Vidar, som bare har vært god og grei med meg, og som er klippen i livet mitt
- Rebecca og Stian ble foreldre til skjønne og gode Magnus Emil, og han er jeg fadder til
- Reisedrømmen ble oppfylt da jeg fikk reise til Kenya høsten 2009 sammen med åtte gode venner fra Høgskulen i Volda
- Vidar fikk tilbud om ett års engasjement i Nairobi, og vi fikk muligheten til å jobbe på samme sted
- I Kenya ble jeg kjent med mange fantastiske mennesker; blant annet Kristin, Goddie, Godfrey, og jeg fikk 280 barn på et blunk
Når jeg nå har “oppsummert” mitt 2009 så har jeg bare tatt med noen få høydepunkter. Det har vært et ytterst innholdsrikt år, og jeg kunne skrevet side opp og side ned om blant annet kulturopplevelsen jeg fikk da jeg var i Kenya, og om hvor kjekt det er å se venninnen min væremor til en nydelig gutt. Det gjør jeg ikke, men alt er gjemt i hjertet mitt, og jeg henter det frem fra tid til annen.
De som følger bloggen min er mennesker som kjenner meg, og de vet også at jeg akkurat har mistet en som betydde mye for meg . Følelsen av maktesløshet og tomhet er også erfaringer jeg tar med meg inn i 2010. Jeg visste at mormor ikke ville leve evig, men jeg ante ikke hvor tomt det kom til å bli etter at hun var borte. Denne uken fikk vi en grav å gå til, og den vet jeg blir flittig besøkt av hele familien.
Helt til slutt vil jeg takke alle som er innom bloggen min for året som har gått. Jeg håper at dere har like mange høydepunkter å se tilbake på som jeg har. I 2010 legger jeg det vonde bak meg, og vil dermed ønske dere alle et riktig godt nytt år!
