Praksisen i bilder
-
- Bor det en lærerspire i meg?
-
- Lunsjtid på st. Michael
-
- En av de søte, små jentene får bønner til lunsj
-
- Vidar fikk en prinsesse i fanget
-
- Min tankefulle kjæreste på Haba na haba
-
- Han hadde aldri smakt pizza, så meg og Kristin tok med pizza til han. :)
-
- Meg og noen av ungdommene på st. Michael
-
- Mzungu (hviting), penn og papir tiltrekker oppmerksomhet på Haba na haba
-
- I dette øyeblikket var jeg mest poppis
Stikkord: Haba na haba, St. Michael
You can comment below, or link to this permanent URL from your own site.
november 4, 2009 kl. 3:46 pm
Kjempefine bilder!! Kan tenke meg at pizza var noe nytt ja.
november 4, 2009 kl. 7:02 pm
Det er inspirerende å se bilder i praksis og hvordan du blir midtpunkt og hvordan du opplever din praksis. Jentene i India uten og si noe vondt om dem, de sender “snille, søte og fine bilder” hjem fra facebook. Du gir oss et bilde av hvordan du har det, hvordan du opplever det og hvordan de andre opplever deg. Det gir et inntrykk av praksisen.
Derfor er det ekstra hyggelig å få disse inntrykkene du gir her.;)
Å så er det noen jeg kjenner…..
I min praksis er det mye taushetsplikt. Og jeg opplever fagkunnskap-fattigdom. JA FAKTISK! “Mange ansatte” opplever meg som en “trussel”. Jeg kan nok også bli forhånds”dømt” eller de ansatte har allerede en feil innstilling til min alder og mitt framtidige virke. Jeg må nesten si det sånn; jeg arbeider opp mot den yngre ungdom og sammen med den middelaldrene ungdom og selv er jeg i den voksne ungdom.
)
nei det bare kunnskapen som har synket inn, og det er jammen en god opplevelse å kjenne på. Jeg har alltid vært treg (:))? – Så ferdighetene kommer nok snikende også. 
Det gir meg mange opplevelser og jeg tenker ofte hvordan kunne “the house” vært organisert for å bedre de problemstillingene som dukker opp. Jeg er tilhenger av struktur og klare rammer, og kan ikke fordra at man har et likegyldig forhold til dette.
Og hvordan kan jeg påvirke det, om jeg i det hele tatt kan det,den korte tiden jeg er der. Hvordan kan jeg gi av meg selv, med mest å være tilstede? Være åpen og trygg og meg selv, har jeg funnet ut. Kulturen mellom de ansatte, og vennskapet som noen av dem har, har forsterkede bånd.Jeg kan ikke endre på 2-3-4, men mine innspill kan forandre noe av tankegangen, og om mulig vekke en nyskjerrighet på kunnskap og gi noen nye vinklinger og andre innspill enn deres egne. Denne uka fikk jeg bekreftet hva jeg opplevde og hva jeg så i det daglige, av kontrollutvalget. Ja i Norge blir våre organisasjoner kvalitetssikret. Godt er det! De sa noe av det jeg så i det daglige. Huff så flink jeg har blitt….
Jeg trives! Men høsten her og kjøring på en halvtime en vei,- noe ensomt “i de stille grender” i Lier kommune. Vi venter på adventstjerna og SNØ. Det skaper lys i tilværelsen. vi har noe fint imøte.
Må få lov å fortelle at jeg har blitt heiagjeng på håndball-laget GØY. Jeg har min eldste datter i Oslo. Litt kjekt og ha henne i nærheten, tror faktisk hun også liker det. Når jeg nå i helga skal ha langhelg og besøke hybelen og Volda og høre på VAMP, gir jeg dem anledning til å se etter og låne bilen min. Det gjør litt godt for dem å ta en tur. Begge hadde fri på lørdag.
Ja – travel hverdag og hektisk når det “pågår noe på the house”. En pause gjør godt – jeg vil nok også se litt annerledes og kanskje noe mer avslappet på tilværelsen når jeg kommer tilbake. Å jeg VIL holde meg frisk!!! Influensa og forkjølelse er igang.
Vi snakkes her Cathrine, og god fortsettelse på praksisen! Norgesklem fra Ann-Mari
november 4, 2009 kl. 7:21 pm
Hm .. synes veldig synn i dem.
Det virker jo som de har bønner nesten hver dag, men det er jo mat så ..
Får litt dårlig savittighet når vi går på butikken og tenker ” hva skal vi ha til middag i dag ..? “
november 4, 2009 kl. 7:55 pm
Hei Mia! De første ukene var det bønner og ris, og så gikk det over til bare bønner. Vi får lunsj der også hvis vi vil, men vi kan også ta med egen mat. Vi gjør litt av hvert. Denne uken har de fått ris og en form for kålstuing, så maten i slummen er ikke veldig spennende. Men det er iallefall mat som de blir mett av, og det er bra. Noe mange i slummen livnærer seg på er å selge chips (pommes frites) og noen kjempegode tebrød som heter mandazi, så noe av maten er ganske ok. Hvordan går det hjemme? ps. en av de ukene det var bønner og ris på skolen var det også bønner og ris til middag hjemme.. fire kvelder på rad!